Utsatt MVA på omtvistede krav

Det er en utfordring for leverandører at det å sende en faktura for utførte tjenester utløser plikt til å innbetale MVA til staten – selv om kunden bestrider kravet og ikke betaler.

For enkelte kjøpere – særlig kommuner og fylkeskommuner - kan tvist om krav i noen tilfeller innebære risiko for at rett til MVA-kompensasjon kan foreldes dersom krav unnlates ført i påvente av tvisteløsning.

Nye regler fra 1. januar 2023 avhjelper disse i utfordringene i noen tilfeller.

Utsatt rapportering/betaling

Ny regel om utsatt rapportering i skattemeldingen for omtvistede krav innebærer at beløp skal rapporteres først når dette er avklart eller betalt.

For selger betyr dette at en ikke trenger å innbetale MVA i forhold til et omtvistet krav. For kjøper betyr det at fradrag/kompensasjon førts skal rapporteres etter at det er avklart eller betalt.

Fra januar 2023 er MVA-forskriften utvidet med en ny paragraf:

Nærmere om vilkårene

Ǥ 15-9-3.Omtvistede krav Рtilvirknings-kontrakter

Omtvistede beløp som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter og hvor det objektivt sett er rimelig tvil om kreditor har rett på vederlaget, skal oppgis i skattemeldingen for den termin kravet er avklart eller betalt. Dette gjelder ikke dersom debitor og kreditor er å anse som nærstående etter skatteforvaltningsloven § 8-11 fjerde ledd

Det er noen forutsetning for at regelen kommer til anvendelse.

Regelen gjelder «tilvirkningskontrakter». Med det menes avtaler hvor leverandøren skal produsere et spesifikt formuesgode for kjøper. Altså ikke en ren «hyllevare», men noe som skal lages individuelt. Det kan være en løsøregjenstand eller en bygge- eller anleggskontrakt mm. I departementets høringsnotat (6. okt. 2022) er begrepet knyttet til skattelovens §14-5, 3. ledd. Knytningen til skatteloven vedr dette begrepet innebære at det forutsettes et element av «fast pris» for at bestemmelsen kommer til anvendelse. Departementet fremhever imidlertid at skattelovens avgrensning mot kontrakter som ikke er fullført ikke vil være relevant i forhold til MVA. Nærmere avgrensing og må fastsettes ved konkret vurdering.

Vider er det «omtvistet beløp» hvor det objektivt sett er rimelig tvil om selger krav. som kan utsettes. Det innebærer at grunnløse innsigelser ikke er tilstrekkelig. Videre at betalingsvegring som skyldes betalingsevne mv. fremdeles må vurderes etter reglene for «tap på krav».

Det er unntak for krav mellom sk. «nærstående» som f.eks. konsernselskap, aksjonærer/eiere o.l.  

I noen tilfeller kan en leverandør ha vegret seg for – og til dels utsatt – å fakturere i tilfeller der en har antatt at kjøper vil bestride et krav. Bokføringsloven og forskrift til denne krever normalt at faktura skal utstedes innen gitte frister. Den nye regelen innebærer at faktura kan utstedes i samsvar med bokføringsreglene, men at MVA-rapportering kan utsettes til en mulig tvist er avklart.

Fradragsrett og kompensasjon

Selv om selger skal avvente innberetning og innbetaling av MVA på omtvistet krav som gjelder tilvirkningskontrakter har likevel selger uforandret rett til fradrag for inngående MVA på alle anskaffelser til bruk for oppfyllelsen av tilvirkningskontrakten.

Regel innebærer imidlertid at også kjøper av det tilvirkede formuesgode sin rett til fradrag eller kompensasjon for MVA først kan rapporteres i skattemelding når det omtvistede kravet er avklart eller betalt. I forskrift til kompensasjonsloven er dette regulert slik:

Ǥ 5.Omtvistede krav Рtilvirkningskontrakter

Ved utsatt tidfesting av merverdiavgift av omtvistede krav, jf. merverdiavgiftsforskriften § 15-9-3, skal kompensasjon for merverdiavgift tas med i skattemeldingen for den periode kravet er avklart eller betalt.»

For kommunesektoren innebærer dette en forenkling – og en redusert tapsrisiko - idet kompensasjonskrav ikke foreldes i den tiden en tvist evt. pågår.

Næringslivets utfordring med å måtte innbetale MVA før kunden har betalt er ikke borte med denne reglen, men for enkelte viktige kontraktstyper er belastningen blitt mindre.

Regelverket har flere punkter der omfanget ikke er tydelig avklart. Det må derfor forventes at nærmere avgrensning vil bli fastlagt i retts- og forvaltningspraksis i tiden som kommer.

© E2Advokat
Utviklet av: