Korreksjon av feil lønnsutbetaling ved trekk? Standardklausul er ikke lengre tilstrekkelig

Ny dom fra Høyesterett setter standardklausuler om arbeidsgivers rett til korreksjon av feil lønnsutbetaling til side. Dommen krever at avtaler om rett til trekk i lønn for tidligere feilutbetalinger må konkretisere det enkelte trekket.

Arbeidsmiljøloven (aml.) § 14-5 bestemmer at arbeidsavtaler skal være skriftlig. Aml. § 14-6 fastsetter minimumskrav til innholdet i den skriftlige arbeidsavtalen. Bestemmelsen krever blant annet regulering av lønn, utbetalingsmåte og tidspunkt for lønnsutbetaling. Loven krever ikke regulering av hvordan feil i lønnsutbetaling mv. skal håndteres.

Mange arbeidsavtaler har likevel ofte regulering av feil lønnsutbetaling. Det inntas generelle formuleringer i arbeidsavtaler som gir arbeidsgiver rett til foreta trekk/motregning i senere utbetalinger, dersom det oppdages feil i utbetalt lønn, bonus, provisjon, feriepenger, reisepenger eller lignende. Et eksempel er standard arbeidsavtale som staten benytter for statsansatte. Denne standarden har følgende regulering: «Dersom arbeidstakaren ved ein feil har fått utbetalt for mykje i lønn, er partane einige om at lønnsutbetalaren ved neste lønnsutbetaling kan trekkje det beløpet som er nødvendig for å rette opp feilen».

Bakgrunnen for at de fleste standard arbeidsavtaler har klausul som regulerer feilutbetalinger ifb. lønn er aml. § 14-15 (3) bokstav c) som bestemmer at trekk/motregning i lønn og feriepenger ikke kan ikke gjøres unntatt «når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale».  

Hovedregelen er altså at arbeidsgiver er avskåret fra å trekke ansatte i lønn, men at unntak fra hovedregelen kan avtales etter aml. § 14-15 (3) bokstav c.

En dom fra Norges Høyesterett avsagt i desember 2021 (HR-2021-2532-A) omhandler grensen mellom hovedregelen og avtalt unntak.

I den aktuelle saken var følgende klausul inntatt i arbeidsavtalen: «Er det ved lønningsdag foretatt feil utlønning, kan arbeidsgiver foreta den nødvendige justeringen ved neste eller påfølgende lønningsdager». I saken var det altså skriftlig avtalt på forhånd, før trekkene ble gjort, trekk i lønn for korreksjon av feil i tidligere lønnsbetalinger.

Det spørsmålet saken reiste, var om det er tilstrekkelig at avtalen gav arbeidsgiver en generell trekkadgang ved fremtidige feilutbetalinger, eller om det kreves at avtalen regulerer en mer konkret trekksituasjon.

Høyesterett konkluderer med at hvor lovteksten er relativt åpen og lovforarbeidene ikke direkte omtaler spørsmålet, så skal det må legges stor vekt på lovformålet. Formåler er å sikre arbeidstaker forutberegnelighet i forhold til forventet lønnsutbetaling  –  dette trekker entydig i retning av en restriktiv tolkning av unntaket i aml. § 14-15 (3) bokstav c.

Konsekvensen av hvordan Høyesterett tolker loven, er aml. § 14-15 (3) bokstav c må tolkes slik at den avtalen lønnstrekket bygger på, må konkretisere det aktuelle lønnstrekket i en slik grad at arbeidstakeren beholder forutsigbarhet for sine lønnsutbetalinger. For trekk som skyldes uriktige lønnsutbetalinger, må avtalen da i praksis være inngått enten i forbindelse med feilutbetalingen eller etterpå.

Dommen åpner likevel for at trekk i noen situasjoner kan konkretiseres tilstrekkelig allerede på et tidligere tidspunkt. En arbeidsavtale som for eksempel gir arbeidsgiveren anledning til lønnstrekk for å dekke avtalte kantinekostnader arbeidstakeren løpende pådrar seg, kan inngås allerede i arbeidsavtalen.

Dommen antas å innebære et markant brudd med vanlig avtalepraksis i arbeidslivet og innebærer at man bør revurdere alle arbeidsavtaler som har klausuler for korreksjon av feil lønnsutbetaling.

Dersom arbeidsavtalen ikke gir arbeidsgiver rett til å korrigere tidligere feil i lønnsutbetalinger, er arbeidsgiver henvist til å få konkret avtale for hver feilutbetaling og etter at feilen er avdekket.

Arbeidsgivers alternativ til konkrete avtaler er ordinære søksmål, dvs. at søksmålsbyrden ligger hos arbeidsgiveren. For arbeidstakere som ikke aksepterer konkrete avtaler om trekk for korreksjon av tidligere feil, er risikoen et omkostningsansvar dersom arbeidsgiveren går til søksmål.

Før arbeidsgiver gjennomfører korrigerende trekk i lønn må altså det avtalemessige grunnlaget for dette gjennomgås grundig og konkret for å sikre at arbeidsgivers rett til trekk i lønnsutbetalinger utøves i samsvar med gjeldende rett.

© 2022 E2Advokat
Utviklet av: