Lov om opphavsrett til åndsverk mv. definerer åndsverk som litterære eller kunstneriske verk av enhver art, som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats, som eksempelvis musikk- og filmverk, tekster, muntlige foredrag og malerier.
Opphavsretten verner det ferdige resultatet, men ikke ideer, kunnskap eller metoder som er brukt for å fremstille verket. Lovens formål er å beskytte skaperen av disse verkene. Loven er av betydning for alle som har rettigheter til, eller utnytter andres åndsverk.
Bruker du andres materiale på Internett på lovlig måte?
Åpenbar ulovlig strømming
Det er ikke tillatt forbudt å laste opp eller ned opphavsrettslig beskyttet materiale uten samtykke fra skaperne av materialet.
Åndsverkloven inneholder en tydelig bestemmelse som sier at strømming av film, TV-serier og musikk som «åpenbart» er gjort tilgjengelig uten samtykke, er forbudt hvis bruken er egnet til å skade skaperens økonomiske interesser i vesentlig grad. Det er ikke av betydning hvilken teknologi nettstedet bruker for å gjøre bruken ulovlig.
Loven for beskyttelse av opphavsrett verner altså skaperen av åndsverket, både knyttet til nedlastning og strømming uten skaperens samtykke. Begge handlingene er ulovlige uten samtykke.
Straff og erstatning kan etter åndsverkloven bare ilegges ved forsettlig overtredelse av bestemmelsen. Lovforarbeidene fremhever at ytrings- og informasjonsfriheten er i behold ved at vilkåret om forsett er strengt, som krever mer enn uaktsomhet. Den ordinære strafferammen er derimot utvidet til bøter og fengsel inntil ett år. Internettsurfere som oppsøker ulovlige tilbud og ser filmer gratis, vel vitende om at det er ulovlig og at tjenesten påfører skaperen tap, handler i forsett og vil kunne stilles til ansvar. Lovens ordlyd presiserer tydelig hva som er ulovlig, og som bør føre til at folk flest heller velger å benytte lovlige strømmingstjenester.
Nettsurfere beskyttes fortsatt
Åndsverklovens hovedregel er at den enkelte internettbruker som surfer på Internett ikke har ansvar for å undersøke lovligheten av alt innhold som kan være opphavsrettslig beskyttet, selv om materiale hun/han ser på er gjort tilgjengelig på nett ulovlig. Unntaket fra dette er ulovlig strømming, som nevnt over. Du er for eksempel ikke pålagt å finne ut om personen har lastet opp en video på YouTube hadde rettigheter til å bruke en bestemt sang i videoen. På denne måten får vi en rimelig balanse mellom hensynet til at det ikke er fritt frem å benytte opphavsrettslig beskyttet innhold, og hensynet til å ikke gripe inn befolkningens alminnelige nettbruk på en urimelig måte.
Bruk av åndsverk for å ivareta allmennhetens interesser
Et formål med åndsverkloven er å avgrense rettighetene til skaperne av verk med sikte på å ivareta allmennhetens interesser. Åndsverk kan derfor brukes der dette ut fra samfunnsmessige hensyn er rimelig, som bruk innen det private området og av hensyn til informasjons- og ytringsfriheten. Et eksempel er retten til å gjengi eller sitere fra åndsverk. Sitatretten gir rett til å sitere fra verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å be om samtykke fra skaperen av materialet. I tillegg klargjør loven at visning av film i klasseromsundervisning er tillatt fri bruk fordi fremføringen anses å skje innenfor det private området. Reglene om medias adgang til å gjengi verk er også forenklet og utvidet, slik at verk kan gjengis, ikke bare ved film og kringkasting, men på de plattformer som i dag er aktuelle for medias nyhetsformidling.
Ikke stjel materiale
Etter loven har skaperen av et verk enerett over materialet ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av åndsverket i alle former, eller gjøre verket tilgjengelig for allmennheten.
At skaperen har enerett, betyr at tillatelse fra skaperen må innhentes for å benytte eller bruke materialet. Dette betyr at du som internettsurfer ikke ukritisk kan kopiere materiale du finner på andre nettsteder, enten det er nyhetsartikler eller bilder som ligger på nettet. Det er viktig å huske at alt som ligger på internett faktisk eies av noen. Unntaket er enkelteksemplarer til privat bruk. Du har for eksempel lov til å kopiere noen andres bilde til å bruke som skrivebordsbakgrunn på din egen PC, eller henge opp bildet på veggen din.
Spør om tillatelse før du legger ut bilde av noen
Loven bestemmer som et utgangspunkt at et fotografi som avbilder en person, ikke kan gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede. Denne regelen gjelder selv om det er du som eier bildet.
Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter hans/hennes dødsår. Unntakene fra hovedregelen om samtykke er tilfeller avbildningen har aktuell og allmenn interesse, når personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, dersom bildet gjengir forsamlinger, folketog eller lignende, eller i tilfeller avbildningen er reklame for fotografens virksomhet.
Krav på «rimelig vederlag»
Åndsverkloven gir skaperne av materiale som er ulovlig brukt et ufravikelig krav på «rimelig vederlag» fra den som overtar skaperens verk uten samtykke. Regelen er til for å ivareta og styrke stillingen til de opprinnelig skapende og utøvende kunstnere, og er basert på en antagelse om at kunstnere ofte vil være den svakere part i forhandlinger om overdragelse av opphavsretter.
Ved vurderingen av hva som utgjør rimelig vederlag, skal det blant annet legges vekt på hvilke rettigheter som overdras, hva som er vanlig på området og de konkrete forhold som gjør seg gjeldende. Det er altså en konkret og spesifikk vurdering av den enkelte situasjon.
